Volvo 760, Saab 9000 og Mercedes 300:
På første klasse
(Motor 8/1985)

De er luksuriøse, komfortable, sterke og trafikksikre. Men de er dyre. Vi snakker om Volvo 760 GLE, Mercedes 300 E og Saab 9000 Turbo. Ikke noe for norske lommebøker, sier du. Joda, disse bilene selger som varmt hvetebrød. Mercedes har over et halvt års ventetid, Saab Norge var utsolgt for ´85-modeller allerede i mai, og av Volvo 760/740 går det noen stykker på norske veier allerede.

Konklusjoner
Mercedes 300 E
Mer sporty utseende enn tidligere, den sterkeste motoren (190 hk) og den raskeste akselerasjonen (9,0 sek. fra 0 - 100 km/t) i testen. Meget komfortabel å kjøre og meget bra veiegenskaper. Standardutgaven er dårlig utstyrt, og av testbilene er det Mercedes som har dårligst plass i baksetet. Har et fantastisk godt defroster- og varmeanlegg.
Forbruk på testen: 7,7 l/100 km (lett landevei)
Pris standardutgave: 334.920 kroner

Volvo 760 GLE
Den billigste bilen på testen, men er den absolutt best utstyrte. Har svakere motor enn de andre (115 kW/156 hk), og vår testbil manglet dessuten hele 20 hk i forhold til det fabrikken oppgir. Akselerasjonen fra 0 - 100 km/tvar 12,9 sekunder. Komfortabel å kjøre, men bakstillingen holder ikke mål ved hurtig kjøring. Lite og tunglastet bagasjerom.
Forbruk på testen: 9,1 l/100 km (lett landevei)
Pris standardutgave: 293.000 kroner

Saab 9000 Turbo
Den eneste kombi-kupéen og den eneste bilen med forhjulstrekk. Turbomotor på 129 kW/175 hk som gir en akselerasjon på 9,4 sekunder fra 0 - 100 km/t. Bilen er godt utstyrt, komfortabel og har meget gode veiegenskaper. Har den beste plassen i både baksetet og bagasjerommet. Noe upresis girkasse.
Forbruk på testen: 7,7 l/100 km (lett landevei)
Pris standardutgave: 317.100 kroner

Med disse bilene kjører du på første klasse, ingen tvil om det. Men selv på biler som koster 300 000 - 350 000 kroner er det ganske klare forskjeller.

Smak og behag
I rettferdighetens navn skal vi legge til at Volvoen er en del billigere enn de andre, og at vi egentlig skulle ha med den motorsterke Turbo-utgaven på testen. Det fikk vi imidlertid ikke til. Volvo 760 har et typisk amerikansk preg, og det er vel også typisk at det ofte er middelaldrende mennesker som snur seg etter den på gata.
Saab 9000, derimot, er mer sporty, og her er det de yngre som snur seg og kikker. Dette er den eneste kombi-kupéen i testen og den eneste med forhjulstrekk. Det er tøft av Saab å satse på en kombi-kupé i denne store klassen, men ser man på den praktiske bruken, gir det bare pluss.
Mercedes´ nye 124-serie er blitt langt mer moderne enn forgjengeren, og henvender seg nå til helt nye kjøpergrupper. På Mercedesen merker man hvor kronene ligger når man begynner å sette den på skikkelige kjøreprøver.

Sikkerhet i høysetet
Innledningvis nevnte vi også at dette er sikre biler. Sikkerhet er vanskelig å bedømme, men alle undersøkelser hittil tyder på at alle disse tre bilene gir meget god sikkerhet for fører og passasjerer når uhellet først er ute. Noen innbyrdes rangering bilene imellom er imidlertid vanskeligere å gi.
Til tross for superlativene bør man kanskje spørre seg om en bil til 300 000 kroner gir deg tre ganger så mye bil enn om du kjøper en til 100 000 kroner. Skal vi være helt ærlige, må vel svaret bli nei. Men så var det prestisjen da, den skal man ikke riste på hodet av.

Førermiljø/plass
Et førermiljø er egentlig et spørsmål om smak og behag, men det er klart at Volvo og Saab er langt bedre utstyrt enn Mercedes. Best plass i baksetet og bagasjerommet har Saab.
Mercedes
Førersetet i Mercedes er normalt bra, med mulighet for justering av vinkelen på sitteputen. Justerbar korsryggstøtte har den imidlertid ikke, men både støtten i korsryggen og siden er god. Setet er noe mykere i stoppen enn tidligere. Instrumenteringen er oversiktlig og lettlest, og retningsviser- og vinduspusserfunksjonene er samlet på én hendel. Håndbrekket betjenes fortsatt med benet. Kort sagt likner bilen mye på tidligere modeller innvendig.
Av de tre bilene er det Mercedes som har den dårligste plassen i baksetet. Tre voksne sitter ikke behagelig, noe som bl.a. skyldes at setene er formet for to sitteplasser. Inn- og utstigningen er imidlertid grei. Størrelsen på bagasjerommet er midt imellom de to andre, og det er lett å laste. Bilen har ikke åpning i bakseteryggen til lange gjenstander. Den har heller ikke takrenner og må utstyres med spesialtakstativ.
Ellers er standardutgaven av bilen dårlig utstyrt. Selvfølgelige ting som oppvarmet førersete og lyktepussere må man betale ekstra for.

Volvo
Førersetet i Volvo kan justeres i alle retninger for å finne din individuelle stilling. Etter vår mening er sidestøtten kanskje i dårligste laget, men ellers er det komfortabelt. Vi kunne imidlertid ønske oss et støttepunkt for venstrebenet.
Instrumentene er oversiktlige, og vi gir også bilen et pluss for god oversikt gjennom de store vindusflatene. Betjeningshendlene er det ikke noe å utsette på, men bryterne sitter noe mer spredt enn på de andre bilene. Det er imidlertid ikke særlig sjenerende.
Volvoen er meget godt utstyrt, med blant annet automatgir, elektriske vindusheiser, sentrallås og soltak som standard. Tatt i betraktning at den er den billigste av de tre, må den få et pluss for dette.
Inn- og utstigningen til baksetet er grei, og baksetet er noe større enn på Mercedesen. Tre personer kan sitte brukbart her. Takhøyden i ytterkant er litt liten. Bagasjerommet på bilen er imidlertid ikke mye å skryte av. Det har høy lasteterskel og er fullt av kroker og forhøyninger, slik at det er vanskelig å utnytte plassen effektivt.

Saab
Førersetet passet oss meget godt, og justeringsmulighetene er mange. Også rattet kan justeres. Det eneste som forhindret at vi fikk en perfekt kjørestilling, var at girspaken satt litt for langt fram. Vi kan jo samtidig nevne at Saab har flyttet tenningsnøkkelen fra gulvet og opp på rattstammen, og girlåsingen i revers er sløyfet. Bilen har til og med fått håndbrekk som virker på bakhjulene. Også Saab 9000 er meget velutstyrt.
Instrumentene er meget oversiktlige, og varsellampene kommer ikke til syne før de begynner å lyse. Betjeningshendlene og bryterne er godt plassert.
Inn- og utstigningen til baksetet er meget god, og Saaben har absolutt best plass av de tre bilene i testen. Tre voksne sitter komfortabelt i baksetet, og det er ikke ofte man kan si det. Bagasjerommet er lett å laste, og det er stort. I tillegg er dette den eneste av de tre med en kombi-løsning der bakseteryggen kan slås ned. Dette gir ekstra plass når det trengs. Et minus må Saaben imidlertid tåle: bakluken er stor og tung å lukke igjen.

Varme og ventilasjon
Mercedes 300 har det mest suverene varme- og ventilasjonsanlegget vi noen gang har testet. Saab og Volvo kommer omtrent likt ut et stykke bak.
Mercedes
Det tok Mercedesen bare 12 minutter å tine ren hele frontruta for is, fra en starttemperatur på minus 15 grader. Virkningen på dette apparatet er i særklasse det beste vi noen gang har testet. Allerede etter fem minutters kjøring var 31% av ruta fri for is. Når det gjelder evnen til å få rask varme i kupéen, ligger også denne over gjennomsnittet.
Varmeanlegget er enkelt å betjene, og det er av den automatiske typen hvor man stiller inn ønsket gradtall. Deretter holdes temperaturen konstant, uavhengig av utetemperaturen. Bilen har egne varmekanaler til baksetet, men ikke mulighet for resirkulering av kupéluften.

Volvo
Volvos apparat er noe bedre enn gjennomsnittet av tidligere testede biler. Etter 15 minutter har det tint vekk 89% av isen på frontruta. Apparatet er imidlertid tregt i starten, og har ingen avtinte områder etter fem minutter.
Temperaturen i kupéen er omtrent som gjennomsnittet. Bilen har egne varmekanaler til baksetet, men ikke mulighet for resirkulering av kupéluften.

Saab
Saabs apparat er noe raskere til å få defrostervirkning enn Volvos, men etter 15 minutter ligger den litt bak (84%). Likevel kan vi karakterisere også dette varme- og ventilasjonsanlegget som litt bedre enn gjennomsnittet av tidligere testede biler.
Saabs automatiske klimaanlegg (ekstrautstyr) er et kapittel for seg. Her stiller du inn ønsket temperatur, og dermed kan du glemme resten. Apparatet tar seg av varmetrådene i bakvinduet, viftehastigheten, om luften skal styres opp på vinduet eller ned på bena. Det eneste den ikke gjør, er å kjøre bilen for deg.  Anlegget kan også kjøres manuelt.
Saab 9000 har egne varmekanaler til baksetet, og vår modell hadde mulighet for resirkulering av kupéluften.

Komfort/veiegenskaper
Sammenlignet med gjennomsnittsbilen er alle tre meget komfortable å kjøre, kanskje med Mercedes et lite hakk foran. Både Saab og Mercedes har topp veiegenskaper, mens Volvo nok mangler litt her.
Mercedes
Meget komfortabel å kjøre. Fjæringen er utrolig velkomponert og føles myk på alle underlag. Når bilen så settes på prøve i svingene, blir fjæringen likevel fast og uten krengetendenser. Da merker du hvor pengene ligger.
Av de tre testbilene er det Mercedes som er den mest stillegående.
Veiegenskapene er også et kapittel for seg. Bilen er meget retningsstabil, og det er knapt merkbart dersom det ene hjulsettet kommer utenfor asfaltkanten. Til tross for kraftig provosering hadde vi problemer med å få bilen til å slippe veigrepet. Vår unnamanøverprøve klarte den i 92,5 km/t, og det er meget bra. Bare Saab klarte å holde følge her.
Bilen har litt upresis styring, men dette merkes ikke før man begynner å kjøre maksimalt.

Volvo
Volvo er meget lettkjørt til å være en såpass stor bil, og den er utvilsomt komfortabel, selv om den ikke kommer helt opp på Mercedes-nivå. Fjæringen er forholdsvis myk, og ved store fjærutslag har bakparten på bilen en tendens til å få sideveis utslag.
I skarpe svinger har bilen lett for å miste grepet med innerste drivhjul. I slike manøvrer krenger også bilen mye i forhold til de andre i testen. Vår unnamanøverprøve klarte den bare i 89,7 km/t. Bilen har imidlertid meget fin styrefølsomhet, og den støyer lite.

Saab
Den eneste forhjulsdrevne bilen i testen, men det er vanskelig å kjenne hvor drivhjulene sitter. Også denne bilen er meget komfortabel å kjøre, selv om den nok virker noe mer sporty enn de andre. Det vil si at fjæringen er noe fastere når du kjører på dårlig vei. Desuten støyer den noe mer enn de andre to.
Når det gjelder veiholdningen er den imidlertid minst like god som Mercedes. I unnamanøvren sitter den som klistret på veien, og den har ingen utslag med bakenden slik som Volvo. Farten gjennom denne manøvren var 93,7 km/t. Sjåføren skal gjøre meget grove feil dersom han skal få denne bilen til å oppføre seg ufint i en sving.
Retningsstabiliteten er god.

Motor/forbruk
Som nevnt er det en del forskjeller i motorstyrke på bilene, og Mercedesen har mest krefter å rutte med. Ellers viste det seg at Volvoen har det største bensinforbruket.
Mercedes
Bilen er utstyr med en 6-sylindret motor på 140 kW/190 hk, og våre målinger viste at bilen hadde akkurat de hestekreftene fabrikken lover. Motoren gir krefter i massevis til denne bilen, selv om den har automatgir. Vi ble vel noe overrasket da vi oppdaget at Mercedes var raskere fra 0 - 100 km/t enn Saaben. Så vidt under ni sekunder viste våre instrumenter. Det gunstige dreiemomentet gjør at bilen også får en meget rask akselerasjon i forbikjøringssituasjoner.
I en testløype med lett landeveiskjøring målte vi forbruket til 7,7 liter pr. 100 km, og det er slett ikke dårlig. Forbruket kommer imidlertid fort over 10 liter dersom du tar i bruk kreftene.
Vår testbil var utstyrt med en firetrinns automatkasse som ekstrautstyr. Den var meget komfortabel, og girskiftene gikk nesten umerkelig. Denne girkassen har for øvrig en bryter hvor man kan velge økonomisk eller sportslig kjørestil, og girkassen justerer seg automatisk etter det.

Volvo
Vår testbil var en 760 GLE med 6-sylindret innsprøytningsmotor på 115 kW/156 hk. Bilen manglet 9 kW/13 hk i forhold til det fabrikken oppgir, og det merkes selvfølgelig i en såpass stor bil.
Akselerasjonen ble da også preget av at bilen hadde mindre hester enn de to andre. 12,9 sekunder fra 0 - 100 km/t var vårt resultat. Nesten fire sekunder tregere Mercedes.
Forbrukstallene er heller ikke spesielt oppløftende for Volvo. Etter å ha studert fabrikkstallene er det kanskje ikke så overraskende at den brukte 9,1 liter pr. 100 km i vår testløype. Dette er en god del mer enn de to andre.
Volvoen har en tretrinns automatkasse med "overdrive" som standard. Den oppførte seg meget fint.

Saab
Bilen er utstyrt med en 4-sylindret 16-ventilers turbomotor med intercooler på 129 kW/175 hk. Våre målinger viste at motoren bare manglet én hestekraft, og det er ingenting å snakke om. På grunn av turboen virker Saaben mer sporty enn de andre bilene. Ved 3500 omdreininger merker man virkelig kreftene i fullt monn. Det er mange som faller for dette turbodraget, men det finnes også de som ikke liker det. Selv om bilen virker mer sporty, må den se seg slått av Mercedes i akselerasjon. 9,4 sekunder målte vi Saaben til, men det er heller ikke dårlig.
I likhet med Mercedes kan Saab kjøres forholdsvis billig dersom man ønsker det. Vi målte forbruket til 7,7 liter pr. 100 km i vår testløype.
Testbilen var utstyrt med en femtrinns manuell girkasse, og denne må ta på seg noe av skylden for at akselerasjonen ikke ble raskere. Den er nemlig noe upresis i girbevegelsene, og det merkes spesielt godt ved hurtig girskift. Etter vår oppfatning trekker dette ned helhetsinntrykket av bilen. Saab skulle kanskje kaste et blikk på japanske girkasser.

Kostnader/praktisk bruk
Det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner når det gjelder delepriser på testbilene ut fra de åtte delene vi har innhentet pris på, men det ser ut til at Mercedes har de dyreste delene, fulgt av Saab og Volvo.
Når det gjelder serviceintervaller og priser er det små forskjeller, mens man absolutt bør undersøke forsikringspremiene i forskjellige selskaper. Her er det store penger å tjene.
Ingen av bilene oppfyller kravene til Nordisk Antirustkodeks, men det er Saab som er nærmest og gir seks års garanti mot gjennomrusting, gratis for kunden.
En nærmere undersøkelse av våre testbiler viste at Mercedes 300 hadde meget god antirustbehandling med PVC-plast og voks. Den har dessuten plast innerskjermer. Det er også tatt i bruk mye plast i de utsatte front- og hekkpartiene. Bunnen på bilen er flat og uten "rustfeller" så langt vi kunne se.
Alle servicepunkter på bilen er lett tilgjengelig. Også Volvoen er godt antirustbehandlet, men den har flere kroker og hulrom i karosseriet enn Mercedesen. Servicevennligheten er god, bortsett fra vanskelig adkomst til tennpluggene.
Saab 9000 er også godt antirustbehandlet, og det er tydelig at fabrikken har tenkt rust da bilen ble konstruert. Plast innerskjermer er standard. Servicevennligheten er god.

 

Dataoversikt
 
Mercedes 300 E
 
Volvo 760 GLE
 
Saab 9000 T
 
Motor      
Ant. syl./volum 6 / 2.962 ccm 6 / 2.849 4 / 1.985
Effekt på testbil (vår måling) 140 kW/190 hk 100 / 136 128 / 174
Effekt (fabrikktall) 140 kW/190 hk 115 / 156 129 / 175
Maks dreiem. ved turtall 260 Nm/4.250 235 / 3.000 273 / 3.000

Prestasjoner
     
Toppfart 228 km/t 185 220
Aks. 0 - 100 km/t (vår måling) 9,0 sek. 12,9 9,4
Aks. 50 - 80 km/t (vår måling) 2,9 sek. 4,0 4,1
Forbruk på testen (vår måling) 7,7 l 9,1 7,7
Forbruk 90 km/t (fabrikktall) 6,5 l 7,9 6,9
Forbruk by (fabrikktall) 12,1 l 16,1 11,1
Minste oktantall 98 98 92
Tankvolum 70 l 60 68

Diverse
     
Støy ved 80 km/t 62,5 dbA 64,5 66,5
Støy ved akselerasjon 73,5 dbA 72 75,5
Dekk på testbil Conti Super Contact Michelin MXV Pirelli P6
Dekkdimensjon 195 VR65 x 15 195 VR60 x 15 195 VR60 x 15
Antall gir 4A 4A 5
Drivhjul Bak Bak Foran
Pris standardutg. 334.920,- 293.000,- 317.100,-

Copyright © Michael Nielsen