Verstingen
(fra Bil, desember 1990. Takk til Tin Nguyen som lånte meg testen)

Mercedes´ versting skiller seg ikke nevneverdig fra resten av 124-serien. Det må faktisk et trenet øye til for å skille 500 E fra 300 E. Men bak rattet merker du forskjellen. 500 E er limousine med racerbilytelser, familiebil i det ene øyeblikket, BMW 850i- og Porsche 928-dreper i det neste.

Jeg er i ferd med å kjøre ut på autobahn A6 i retning Heilbronn. Overraskende nok har jeg veien nesten alene, og Asconaen foran meg i påkjøringsrampen blir raskt forbikjørt og forsvinner etter noen sekunder. I den svake stigningen passerer speedometernåla 200-meket og fortsetter ufortrødent videre. 220 og 240 passeres. Ved 260-merket er skalaen på speedometeret slutt og nåla butter. I det jeg begynner å bremse for en VW Transporter 1 km fremme, står turtelleren på 6000 o/min og sperren for 250 km/t kobler inn.

Sportbilytelser i limousineinnpakning
Jeg har kjørt 250 km/t tidligere, men aldri har noen bil oppført seg så arrogant i denne hastigheten som 500 E. Og det var aldri noen tvil om at jeg ville nå denne hastigheten, speedometernåla gikk til 260-merket med samme energi som den i en Golf GTI går til 100-merket. Ettersom automatgear er standard krever 500 E ingen innsats fra sjåførens side; du bare legger foten på gasspedalen. Resten ordner bilen.
Ute på mer kronglete landeveier er 500 E like arrogant som på autobahn. Kjøreegenskapene er kontante og presise, men ikke så overdrevent presise at du faller for fristelsen til å innbille deg at du kjører sportsbil.
Dette er nemlig en limousine med 240 kW (326 HK). Og Mercedes har gjort det som er nødvendig for å få en bil med en fem-liters V-åtter til å fungere både når den brukes som transportmiddel til og fra jobben, som ekspress på autobahn og når kjørehanskene tas frem på kronglete småveier. Du føler ingen trang til å kjøre fort, allerede ved 80-90 km/t har den fartsfølelsen som er nødvendig for ikke å miste kontakten med realitetenes verden.
Å få en bil med 240 kW til å virke harmonisk og snill er ikke lett. Men Mercedes har klart det. Er du på jakt etter en sporty kjørefølelse er 500 E litt for snill. Et kompliment til Mercedes: dette er en bil som alle mestrer, og den korrigerer mye for sjåførens feil. Selv ikke når den provoseres på regnvåte og glatte veier bringes den ut av balanse.

V-åtteren er plasskrevende
Å putte en femliters V-åtter i en bil som opprinnelig ble konstruert for å ta en treliters rekkesekser krever en del modifikasjoner. Mercedes har med hjelp fra Porsche greid å få plass til motoren, og samtidig oppnå en usedvanlig god balanse i bilen. V-åtteren er plassert så langt bak som mulig, og ved å montere blant annet batteriet bak er vektfordelingen 50:50 med to personer og 80 kg bagasje.
Porsche har ikke bare vært involvert under utviklingen av 500 E, de er også med på produksjonen. Fra Mercedes´ fabrikk i Sindelfingen transporteres råkarosseriet til Porsche i Zuffenhausen. Her foretas de karosseriendringene som gir plass til V-åtteren og modifisering av hjulopphengene. Karosseriet går så tilbake til Sindelfingen for lakkering og montering, før det igjen fraktes til Zuffenhausen, for å ende opp i Sindelfingen for klargjøring og utlevering.
V-åtteren er den samme som i 500 SL, men med kraftigere dreiemoment. Et nytt innsprøytningssystem og ny innsugningsmanifold har gitt 30 Nm ekstra dreiemoment. Momentet er nå 480 Nm ved 3900 o/min, men allerede ved 1000 o/min har du 360 Nm til rådighet.
Det nye innsprøytningssystemet er utviklet med tanke på den nye S-serien, og 500 E fungerer på dette området som testbenk for det kommende flaggskipet.

Automatgear og ASR er standard
Automatkassen er Mercedes nye firetrinns med to sjaltemønstre, S (sport) og E (økonomi). ASR - antispinn-regulering - er standard. Også den har to virkningsgrader, under 60 km/t er den mindre følsom slik at den tillater mer slipp.
ASR er en nødvendighet. På enkelte deler av vår testrute var det tildels våt og glatt asfalt. Litt for tung gassfot, og bakhjulene hadde problemer med grepet. Det var en situasjon ASR tok på strak arm.
Med bare 7,1 kg pr. kW er 500 E kraftig motorisert, og selv rendyrkede sportsbiler vil ha problemer med å følge den i akselerasjonen. 0 til 100 km/t på 6,1 sekunder er imponerende, og spesielt med tanke på at det eneste du trenger å gjøre er å trå gasspedalen i gulvet.
Den store motoren har gjort det nødvendig med omfattende endringer på hjulopphengene. Foran består det av støtdemper med separate skrufjærer på gaffelformede armer. Både for- og bakhjulsoppheng har deler fra SL, men det er i hovedsak støtdempere og fjærer som skiller 500 E fra resten av 124-serien.

God komfort og sikre kjøreegenskaper
For å oppnå tilstrekkelig stabilitet til å mestre 240 kW og 250 km/t, men samtidig gi den komfort en forventer av en limousine i denne klassen, har 500 E tre fjæringselement. Både for- og bakhjulsoppheng har vanlige linære fjærer i stål, men på de siste 5 cm av fjæringsveien blir skrufjærene komplettert med plastikk buffere som bidrar til en progressiv virkning.
Den automatiske nivåreguleringen på bakakselen bidrar også til å gi progressiv fjæring. For å kontrollere returen, som vanligvis tas hånd om av støtdemperen, og samtidig redusere krengningen, er det montert fjærer inne i støtdemperen. Når en støtdemper strekkes vil fjæren komprimeres. På denne måten har man kunnet bruke smekrere krengningsstabilisatorer.
Fjæring og demping er fast over mindre ujevnheter, og du har som sjåfør svært god følelse med veien. Men komforten er likevel meget god. Og, for å ha det fastslått, dette er ikke noen sportsbil, noe som kan være vanskelig å akseptere når ytelser og prestasjoner går utenpå biler som Porsche 928 S4 og BMW 850i. Om noen bil fortjener betegnelsen "ulv i fåreklær" er det 500 E.
Bortsett fra 500 E-emblemet på bakluken er det lite som sladrer om at dette er verstingen i 124-serien. På grunn av økt sporvidde og kraftigere hjul er skjermene blitt bredere, i forhold til 300 E er 500 E senket 30 mm, tross større hjul er 500 E 23 mm lavere enn lillebror. Sporvidden er økt med 37 mm foran og 38 mm bak.

En pris som krever mer enn normalt utstyrsnivå
Med en prislapp som ligger litt i overkant av det du må ut med for en 500 SL er det ingen grunn til å spare på utstyret. Interiøret kommer fra Mercedes Sportline. Setene er litt mer sporty enn i standardmodellene, og baksetet har to sitteplasser med hanskerom mellom. Sentrallås, elektriske vindusheiser, ABS, lykteviskere, metallic lakk, cruise-control, elektrisk regulering av ratt og forseter, ASR og automatgear inngår som standardutstyr.
500 E blir ingen volumselger, men bestillingslistene er allerede lange. Hjemmemarkedet er selvsagt opptatt av bilen, men også USA og Japan er viktige. I første omgang blir det produsert 12 biler per dag, men planen er at produksjonen skal økes til 16. For den som vil ha det verste, men ikke føler trang til å vise det, er dette bilen. I trafikken skal det nemlig et skarpt blikk til for å avsløre 500 E.
Mercedes har mange nyheter på gang, den nye S-serien er den første. Deretter kan vi vente oss en cabriolet av 230 CE og 300 CE, og den nye 190-serien er allerede kommet langt, og kan ventes i 1992.

Copyright © Michael Nielsen