Det vakte oppsikt da det konservative Daimler-Benz-konsernet i 1983 lanserte en "liten" Mercedes med modellbenevningen 190.
Den etablerte nærmest en ny klasse for store kompakt-biler - og ble straks populær.

Mercedes-Benz 190 er en svært ettertraktet bruktbil, noe som selvsagt gjør at den holder seg godt i pris. Gjennom importøren er det solgt 2.454 nye 190´er gjennom årene. Men det har vært til dels stor "ikke-autorisert" import av brukte 190-modeller, og det finnes en del tvilsomme eksemplarer i markedet. Derfor blir prisbildet noe uklart, og det er all grunn til å være våken når du står overfor et fristende brukteksemplar.
Blant bruktimporterte Mercedes´er finnes enkelte bastarder. De kan være bygget opp på nye, ikke-nummererte Mercedes-chassiser utstyrt med komponenter fra brukte eller kondemnerte biler. Slike bastarder vil være utstyrt med egne chassis-numre, men det forekommer også at type-skiltet i motorrommet er erstattet med originale skilt.
Når kostbare modeller oppnår såvidt stor popularitet som 190, dukker det gjerne opp en del rene svindel-eksemplarer. Slik sett er det tryggest å gå til en merkeforhandler når du er på jakt etter en brukt 190. Der kan de fremlegge rulleblad for bilene. Det gjøres også en del bruktimport i "offisiell" Mercedes-regi - og den er garantert!

Nytenking fra de konservative
I bladet BIL i januar 1983 hadde vi en artikkel etter det første møtet med 190-modellen som da var ny og oppsiktsvekkende. Vi skrev om sikkerhet, om de gamle Mercedes-kvaliteter, om en sinnrik og krevende bakhjulsopphenging og om et baksete så trangt at ..."to voksne har det langt fra komfortabelt, på lange turer misunner vi dem slett ikke, og tre er i praksis umulig..."
Dårlig plass i baksete og bagasjerom er altså en svak side ved 190. På dette felt er bilen nærmest som småbil å regne, og innlastingshøyden bak er attpåtil drøy. Plassen i forsetene er førsteklasses med rikelig takhøyde og god romfølelse. Førerplassen er eksemplarisk ordnet.
Fra lanseringen i 1983 ble det ikke gjort vesentlige endringer på 190-modellen til den ble avløst av C-serien i 1993. Modellen finnes kun som 4-dørs sedan. Først kom 190 i to versjoner, nemlig 190 med 90 hesters motor og 190 E med 122 hk. Året etter ble en 72 hesters dieselversjon lansert samt en 185 hesters bensinmotor med 2,3-liters volum og 16 ventiler.
I 1985 fikk den minste bensinmotoren 108 hester, og det kom en 2,5-liters dieselmotor. Motorprogrammet i 1986 bød på en "liten" 105-hester, en 136 hesters 2,3-liter samt en 2,6-liter på 166 hk.
Modellåret 1988 ga oss to 2,5-litere, nemlig en turbodiesel på 122 hk samt en 195-hesters bensinversjon med 16 ventiler. I 1991 ble det igjen gjort motorendringer slik at vi fikk en 1,8-liter på 109 hk, en 2-liter på 118 hk, en 2,3-liter på 132 hk, en 2,6-liter på 160 hk, samt diesel på henholdsvis 75 og 94 hk.

Kvalitet og pålitelighet
Meget godt detaljarbeid på karosseri og komponenter preger Mercedes-Benz 190. Beskyttelsen mot rust er god, noe som også viste seg på det brukteksemplaret vi testet hos NAF. Selv med over 150.000 km på telleren var vår 85-modell nærmest rustfri bortsett fra noe ved høyre jekkfeste bak.
Men det finnes stygt angrepne brukteksemplarer, da gjerne på grunn av gamle kollisjonsskader. Vår testbil hadde for øvrig stygge rustflekker på bremseskivene bak. Mer vanlig har det vært at de samme skivene fort ble nedslitt før 190´en kom med asbestfrie bremsebelegg i 1985.
Driftspåliteligheten er ikke bedre enn gjennomsnittet. Hyppigst finnes feil ved styring og støtdempere foran. Tenningssystemet har heller ikke vært feilfritt. De to første årgangene har hatt problemer med kamakselslitasje. Alle årganger frem til 1987 har hatt problemer med registerkjede og kjedestrammer, her er det viktig å lytte etter unormal motorstøy. Vårt testeksemplar hadde også slitasje ved fremre ledd på mellomakselen. Ulyder fra nettopp mellomakselen er et kjent fenomen på 190.
I kollisjonstester har 190-modellen klart seg dårligere enn forventet, uten dermed på noen måte å kunne betegnes som en utrygg bil. De utmerkede kjøreegenskapene på sommerføre er en sikkerhetsfaktor i seg selv. Men erfaringsmessig har denne bakhjulsdrevne bilen lett for å "logre" på vinterføre.
Til tross for høye delepriser er 190-modellen billig å eie. Det lave verditapet betyr mye i så måte. De motorsterke utgavene har derimot relativt høyere eierkostnader. Forsikringspremiene for Mercedes-Benz 190 er gjennomgående gunstige.

Sjekk spesielt

• Styring (snekke)
• Støtdempere
• Tenningssystemet
• Bremsevirkning
• Bremsevæske
• Registerkjede/strammer inntil 87-modell
• Ulyd fra mellomaksel
• Rustdannelser på eksosanlegg