Hva er lesset med teknologi, veier 2,2 tonn, har en V12-motor på 6,0 liter, gjør unna 0-100 km/t på 6,1 sekunder og koster 1,9 millioner kroner?
Svaret er naturligvis Mercedes 600 SEL, som vil være målestokk i prestisjemarkedet i tiden som kommer. Men er den strengt tatt nødvendig? Forskjellen til de øvrige modellene i S-klassen er nemlig liten.
(Kjell Magne Aalbergsjø)

Mercedes hadde lagt introduksjonen av den nye S-klassen til Cannes. Og det ga meg anledning til å stifte bekjentskap med veier jeg blant annet hadde kjørt Porsche 911 Turbo på noen måneder tidligere. Og det var nettopp på de svingete veiene opp til Col de Vence Mercedes 600 SEL gjorde sterkest inntrykk.
Det gikk kvikt opp gjennom hårnålene med 911 Turbo, men den 2,2 tonn tunge Mercedesen hadde ikke blitt langt etter. V-tolveren med sine 300 kW (408 hk) og hele 580 Nm dreiemoment føles på ingen måte undermotorisert. 0 til 100 km/t på 6,1 sekunder er uventet raskt, spesielt fordi automatkassen gjør at innsatsen fra sjåføren er minimal.
Den nesten 2,2 tonn tunge 600 SEL er overraskende lettkjørt, og på svingete veier er den lettbent og presis i bevegelsene. Selv når du kaster kolossen inn i hårnålsvinger henger den med, på en måte som kan få mindre og mer sporty biler til å virke klumsete. Kjøreegenskapene er like imponerende for hele S-klassen.
Fjæringskomforten er god. Men 600 er uventet fast over små skarpe ujevnheter. Med tanke på fartsressursene er det forståelig at den er ganske fast i fjæring og demping, og i 200 til 250 km/t på tyske autobahn stilles det store krav til stabilitet. I slike hastigheter er det likevel god fjæringskomfort. Og de som vil ha bløtere fjæring, de kan velge luftfjæring. Komforten forbedres, og bilen gir en duvende kjøreopplevelse. Automatikken sørger likevel for at fjæringen er tilstrekkelig fast under kritiske manøvrer.

Designsjef Bruno Sacco har gjort en god jobb. Mercedes-linjene er beholdt, samtidig som bilens størrelse er godt gjemt. Det er bare når du har en direkte referanse du ser hvor store bilene egentlig er.
Fra førerplassen er det bare ved trange parkeringer du virkelig opplever S-klassens dimensjoner. Med et 188,6 cm bredt og 521,3 cm langt karosseri blir de vanlige parkeringslukene knappe. Til hjelp ved parkering har Mercedes montert peilestaver på hver bakskjerm, som kommer opp når du legger inn revers. En fiks idé, men den fungerer dessverre ikke 100%. Stavene er simpelthen for korte.

Den nye S-klassen gir en herlig romfølelse. Kupéen i SE er 4 cm lengre enn i forgjengeren, og SEL har 10 cm lengre akselavstand, og plassgevinsten er helt og holdent kommet baksetepassasjerene til gode. Kupéen er dessuten 14 cm bredere, og skulderbredden i forsetet hele 156,5 cm. Takhøyden er det heller ikke grunn til å klage over. Kort sagt: det er plass nok.
Og du sitter godt. Setene er litt mykere enn i forgjengeren, og har reguleringer for det meste. Sitteputen kan løftes og senkes uavhengig i for- og bakkant. Du kan også regulere sitteputens lengde. Korsryggstøtten kan reguleres, og høyden og vinkelen på hodestøttene. I tillegg kommer de vanlige justeringene av sete og seterygg, og alle justeringer skjer naturligvis elektrisk.

En setetilpasning som går utenpå det meste
Tre forskjellige setejusteringer kan programmeres inn i en datamaskin, slik at du slipper å fomle med innstillingene etter at en av ungene har brukt bilen.
Rattet kan reguleres i høyden og frem og tilbake, også det med elektriske motorer. Baksetet kan du få som tre- eller toseter, og det kan også leveres med justering av setehøyde og rygghelling, samt elektrisk betjening av hodestøttene. Når det gjelder baksetekomfort, har jeg aldri opplevd noe lignende. Dette er simpelthen det beste som finnes.
Andre komfortdetaljer er et luftfilter med aktivt kullfilter som fjerner både lukter og støv. Når det gjelder støy er det ingen grunn til engstelse. Selv ikke ved 180 km/t er det grunn til å heve stemmen for å føre en normal samtale mellom for- og baksetepassasjerer.
Doble sideruter sørger selvsagt for å dempe støyen en god del. Men for oss vil de doble rutene gjøre en viktigere jobb; å isolere mot kulde, og gi et behagelig inneklima. De hindrer dessuten duggdannelser på siderutene.

300 SE med 5-trinns automat er min favoritt
Det er lett å bli imponert av en 600 SEL, men den beste bilen i S-klassen er etter min mening 300 SE. Og jeg vurderer en 300 SE med femtrinns automatkassen som det beste kjøpet i S-klassen. 3,2-literen med 170 kW (231 hk) har krefter nok. Selv om komforten ikke er på samme nivå som i 600, er forskjellen minimal. Vi snakker fortsatt om komfort på et nivå som ligger blant det beste i verden når det gjelder serieproduserte biler.
V-åtterne i 400 og 500 SE/SEL har et barskere drag enn 300, men gir ingen avgjørende gevinst i form av bedre komfort. Og sammenlignes 500 SEL og 600 SEL, kan en sette spørsmålstegn ved om sistnevnte rett og slett er overflødig. Med andre ord: hvor viktig er det å være best?
Dette er den mest avanserte bilen Mercedes har produsert. Likevel, du merker lite til det ved vanlig bruk. Førermiljøet er saklig og uten fancy detaljer. Men det enorme oppbudet av brytere og knapper gir en påminnelse om at dette er biler med utstyrsnivå godt over gjennomsnittet.
I 600 SE/SEL er utstyrspakken omfattende allerede fra starten, men også den kan utvides betraktelig.